Det er tidlig morgen hjemme hos Lene Bjørheim. Før arbeidsdagen begynner, rekker hun gjerne tre kopper kaffe og noen runder med strikkepinnene. Så går turen til skolen, der hun underviser niendeklassinger i mat og helse.

Ettermiddagene går med til middag, rydding og familieliv. Og når kvelden kommer? Da finner du henne gjerne foran TV-en, med strikketøyet i fanget og Mac-en innen rekkevidde. For selv om Lene har fem sønner, en lærerjobb hun elsker og en hverdag som neppe byr på altfor mange ledige timer, har hun også rukket å bygge opp sitt eget strikkedesignfirma, Lene Knit. Og det er ikke akkurat mangel på ideer som er utfordringen.

– Jeg har nok alltid likt å ha mange baller i luften! Hodet mitt er sjelden helt tomt for nye ideer. Selv om jeg bestemmer meg for å ta det litt roligere, dukker det stadig opp nye design. Den kreative delen av hjernen min tar visst aldri helt fri!

Det begynte med en Rudolf

Historien om Lene Knit starter verken på en designskole eller i et fancy atelier. Den starter i et helt vanlig klasserom. Lene hadde gitt elevene sine i oppgave å designe sitt eget hodeplagg. Og som den engasjerte læreren hun er, bestemte hun seg for å prøve selv.

– Jeg fant frem et matteark og en gråblyant og begynte å skrible ned en Rudolf. Målet var å lage et strikkemønster, men med null erfaring med mønsterdesign ble det litt av en jobb!

Da hun omsider skulle begynne å strikke, var selvtilliten heller laber. Heldigvis hadde hun en venninne som oppmuntret henne til å fortsette.

– Tenk at et matteark, en gråblyant og en liten Rudolf skulle bli starten på hele Lene Knit!

Selv om mønsterdesign var nytt, var strikkingen allerede en gammel kjenning. Lene lærte seg å strikke som tiåring, tok opp pinnene igjen som 19-åring og strikket senere stadig mer avanserte plagg da hun fikk barn. Men etter en skilsmisse ble strikketøyet liggende. Hun hadde rett og slett ikke ro til å sette seg ned med det. Det var først da hun fant kjærligheten på nytt og ventet sønnen Mikkel, at strikkegleden for alvor kom tilbake.

– Jeg oppdaget egentlig ikke strikkingen som voksen, men jeg fant tilbake til den på et tidspunkt i livet hvor den fikk en helt ny betydning.

Siden den gang har hun strikket så å si hver eneste dag.

«Nå! Nå er det kanskje dette som gjør at jeg slår gjennom!»

Det som begynte som en kreativ interesse, utviklet seg etter hvert til egne design, strikkeoppskrifter og til slutt et aksjeselskap. Men å bygge opp sitt eget designmerke har vist seg å være langt mer krevende enn Lene først forestilte seg.

– I starten tror jeg at jeg tenkte det samme hver gang jeg laget et nytt design: «Nå! Nå er det kanskje dette som gjør at jeg slår gjennom!»

Hun legger ikke skjul på at det kan være vanskelig å bli lagt merke til i et marked med mange dyktige designere.

– Etter hvert har jeg forstått hvor utrolig vanskelig det er å bli oppdaget. Det finnes så mange dyktige designere, og det krever mye arbeid å bygge opp noe eget.

Og bak de ferdige plaggene og fine bildene på Instagram ligger det en arbeidsmengde som kanskje ikke er så synlig for dem som kjøper oppskriftene.

– Det er ikke bare å strikke et fint plagg og skrive ned noen linjer. Det ligger enormt mye arbeid bak beregninger, størrelser, diagrammer, beskrivelser, teststrikking og ikke minst korrekturlesing.

I tillegg kommer alt som følger med det å drive en bedrift. Økonomi, regnskap, administrasjon og ansvaret for at alt blir gjort riktig.

– Jeg er nok også en person som synes en del ting er litt skumle. Jeg liker å gjøre ting ordentlig, og jeg er redd for å gjøre feil.

Løsningen har etter hvert blitt å prioritere hardere. Oppgaver som stjeler energi, og som andre kan gjøre bedre, setter hun gjerne bort.

– Regnskapet er et godt eksempel på det! Jeg vil heller bruke tiden min på det jeg elsker, nemlig å skape nye design.

En berg-og-dal-bane med strikkepinner

Selv om Lene Knit i dag er et etablert selskap, har ikke veien dit vært uten tvil. På spørsmål om hun noen gang har vurdert å gi seg, kommer svaret raskt:

– Å ja, mange ganger!

– Det å drive noe eget kan være litt av en berg-og-dal-bane. Noen dager føler jeg at alt går på skinner, og at dette er det kjekkeste i verden. Andre dager kan jeg lure på hvorfor jeg i det hele tatt holder på. Og av og til kan jeg faktisk være innom begge følelsene på én og samme dag! Men selv når hun bestemmer seg for å senke tempoet, varer det sjelden lenge før neste idé dukker opp. For strikkingen er ikke bare en jobb. Den er også måten hun kobler av på.

– Strikkingen er faktisk en form for terapi for meg. Det er slik jeg finner roen. Selv om Lene Knit innebærer mye arbeid, er selve strikkingen og det å skape noe nytt noe som gir meg utrolig mye glede og overskudd. Det er en kombinasjon hun er opptatt av å ta vare på.

– Lene Knit skal først og fremst være noe positivt i livet mitt. Det skal gi meg mer enn det tar.

Noen må jo få lov til å glitre

Ser man nærmere på Lenes design, er det særlig én ting som går igjen: Hun har sansen for det feminine. Fine fasonger, volanger, puff og gjerne litt glitter. Ikke nødvendigvis alt på én gang, men akkurat nok til å gi et plagg personlighet. Interessen begynte tidlig.

– Jeg husker godt da jeg var liten og kledde meg opp i mors kjoler og høyhælte sko. Jeg syntes det var så stas!

Den lille jenta som elsket å pynte seg, er tydeligvis fortsatt til stede.

– Jeg liker fortsatt feminine detaljer, fine fasonger, volanger og gjerne litt glitter. Det trenger ikke være så mye, men jeg synes ofte det er de små detaljene som gjør et plagg ekstra fint.

Og med fem sønner i familien har hun en ganske god begrunnelse for å dyrke sin egen estetikk:

– Jeg har jo fem gutter hjemme, så jeg tenker at noen må få lov til å glitre!

Men bak de feminine detaljene ligger også en gjennomtenkt tilnærming til passform og hvordan klær skal få oss til å føle oss.

– Først og fremst ønsker jeg at de som bruker designene mine, skal føle seg vakre! Uansett kroppsfasong, størrelse eller alder håper jeg at de føler seg fine og vel i plaggene.

Lene bruker mye tid på å utvikle passformer som kan tilpasses ulike kropper. Hun er ikke spesielt opptatt av å følge alle trendene, eller å lage det samme som alle andre.

– Vi er jo alle forskjellige, og jeg ønsker at plaggene mine skal fremheve det fine ved den som bruker dem, ikke at man skal føle at man må passe inn i en bestemt fasong.

Og kanskje er det nettopp denne kombinasjonen av feminine detaljer og omtanke for passform som har gitt Lene Knit sitt eget uttrykk.

– Jeg har fått høre at folk kjenner igjen designene mine, at de kan se et strikkeplagg og tenke: «Det der må være et Leneknit-design!» Det synes jeg er et utrolig fint kompliment.

Må drømmen bli en fulltidsjobb?

Med sitt eget aksjeselskap, stadig nye design og en voksende ambisjon om å nå ut til flere, skulle man kanskje tro at målet var å legge lærerjobben bak seg og satse fullt på Lene Knit.

Men så enkelt er det ikke.

– Både ja og nei, faktisk!

Lene trives nemlig svært godt med å undervise, jobbe med ungdommer og være en del av skolehverdagen.

– Jeg tror jeg hadde savnet den delen av livet dersom jeg skulle sluttet helt.

Samtidig legger hun ikke skjul på at hun drømmer om større frihet.

– En liten drøm er kanskje å kunne pensjonere meg litt tidligere fra lærerjobben og bruke mer tid på Lene Knit. Tenk så deilig å ha friheten til å styre dagene sine selv, jobbe kreativt og kunne legge opp hverdagen akkurat slik det passer!

Men hun har heller ikke hastverk med å gjøre drømmen til virkelighet.

– Jeg tror ikke nødvendigvis at lykken ligger i å gjøre Lene Knit størst mulig. Det viktigste er at jeg fortsatt har glede av det jeg driver med.

Og kanskje er det nettopp derfor hun fortsetter. Ikke fordi hvert nye design må bli en bestselger, eller fordi hun må bevise at hun kan bygge et stort selskap. Men fordi hun rett og slett ikke klarer å la være. For selv når arbeidsdagen er over, middagen er ryddet bort og huset endelig har falt til ro, er det fortsatt nye ideer som venter på å bli til noe. Og i morgen tidlig?

Da blir det nok tre kopper kaffe. Og noen nye masker på pinnene.

THE LENE KNIT EDIT

En strikketrend du ikke helt har forstått?

– Akkurat nå må det være det pannebåndet med klaffer og i-cordsnorer som man skal bruke over capsen! Jeg har sett det overalt på Instagram, men jeg må innrømme at jeg ikke helt har forstått greia. Når det er sagt, skal du ikke se bort fra at jeg synes det er kjempekult om en måned eller to!

En designer du beundrer?

– PetiteKnit! Det hun har klart å bygge opp, er utrolig imponerende. Hun har skapt et helt eget univers og gjort strikking både moderne og tilgjengelig for så mange.

Hvordan starter en typisk dag?

– Med litt strikking og tre kopper kaffe, før jeg drar på jobb.

Hvorfor ville du bli en del av DOTE?

– Da jeg fikk se hvem som skulle være med i DOTE, var det flere navn på listen som fikk meg til å tenke: «Hvis hun skal være med, da må jo jeg også!»

Hun liker også tanken på et digitalt univers som samler ulike kreative håndverk på ett sted.

– Det er jo mange som både strikker, hekler og syr, og jeg liker tanken på et felles univers hvor man kan finne inspirasjon på tvers av ulike håndarbeidsteknikker.